"Hvem er den
vakreste i landet her? sa hun" til det nydelige speilet som var innrammet
i en gull. Hun så det lyse lange håret krølle seg nedover ryggen hennes, som
gikk i ett med den hvite kjolen med både blonder og perler. Hver eneste perle
var nøyaktig plassert på den fineste silken i landet, ingenting var tilfeldig
med denne kvinnen i bildet, tenkte hun.
En mørk stemme fylte
rommet: "Snøhvit er den vakreste i landet her."
Hun kjente sinnet
tok overhånd, og varmen i kroppen fikk hennes til å veive ned en lysestake som
stod vel plassert på et bord, den knuste i små biter og gikk utover hele
gulvet. Speilet på veggen viste en nydelig jente, som gjenspeilet seg i de små
glinsende glassbitene på gulvet. Denne vakre jenta hadde så fyldige røde lepper
at ikke det reneste blod kunne måle seg. Den hvite huden var så blank og
perfekt at det så ut som bittesmå snøkrystaller hadde lagt seg på huden hennes.
Selv om hun hadde den lyseste huden i hele landet, hadde ingen så mørkt hår som
henne. Det var like sort som asken og glødet som ilden. Denne jenta het
snøhvit, og var landets vakreste, og ikke minst prinsessen i landet.
