Filmanmeldelse av Hodejegerne

av Morten Tyldum 

FILMEN HODEJEGERNE ER en norsk action, krim og thrillerfilm fra 2011. 

Den er regissert av Morten Tyldum og basert på boken med samme navn, skrevet av Jo Nesbø. 

I hovedrollen er  Aksel Hennie, som Roger Brown. Hans kone er Diana, spilt av Julie Ølgaard og Nikolaj Coster- Waldau i rollen som Claes Greve.

Filmen handler om Roger Brown som er en vellykket mann til tross for hans høyde. Han er hodejeger, men stjeler også kunst for å holde økonomien stabil. Man kan godt si at han har alt, også en vakker kone.

Roger trenger noen til et nytt oppdrag han har på jobben. Claes greve virker som den perfekte mannen til denne jobben, med sin bakgrunn med diverse jobber. Ikke nok med det, har Claes et verdifullt kunstverk som gir han muligheten til meget god økonomi. Dette er da han siste kupp.

Men det viser seg å være mere inn i bildet og Claes Greve ikke er den mannen han utgir seg for å være…

Jeg syntes filmen var veldig bra. Den var spennende, men også samtidig morsom. Det var en innholdsrik film, og det var en fin twist på handlingen, det gjorde at filmen var veldig uforutsigbar, noe jeg likte veldig godt med den. i mange andre filmen får man et bilde, eller en tanke om hva som skal skje videre, men ikke her.

Vi  visste ikke hvordan denne filmen skulle ende. Den er helt klart veldig fengende.

Det er ikke bare handlingen som spiller en stor rolle, jeg syntes Aksel Hennie gjør denne filmen en stor tjeneste og gir liv i hovedrollen, som en vellykket og stabil mann selv i situasjonene han havner i. det virker som han hele tiden skal bli drept av Claes Greve, men kommer seg unna. Man sitter med hjerte i halsen nesten hele filmen

.

Det er ikke mye negativt å dra ut av denne filmen, utenom den ene scenen som var litt i det lengste laget. Men filmen hadde vel ikke blitt det samme uten den, men ikke noe for en 11 åring allikevel å se.

Allikevel er dette er helt klart en favoritt, jeg ble positivt overasket og virkelig verdt å se!!

Jeg vil gi den terningkast:

Oppgaven var å skrive om et kjent eventyr sin innledning til media res. Her er min versjon av snøhvit:

"Hvem er den vakreste i landet her? sa hun" til det nydelige speilet som var innrammet i en gull. Hun så det lyse lange håret krølle seg nedover ryggen hennes, som gikk i ett med den hvite kjolen med både blonder og perler. Hver eneste perle var nøyaktig plassert på den fineste silken i landet, ingenting var tilfeldig med denne kvinnen i bildet, tenkte hun.

En mørk stemme fylte rommet: "Snøhvit er den vakreste i landet her."

Hun kjente sinnet tok overhånd, og varmen i kroppen fikk hennes til å veive ned en lysestake som stod vel plassert på et bord, den knuste i små biter og gikk utover hele gulvet. Speilet på veggen viste en nydelig jente, som gjenspeilet seg i de små glinsende glassbitene på gulvet. Denne vakre jenta hadde så fyldige røde lepper at ikke det reneste blod kunne måle seg. Den hvite huden var så blank og perfekt at det så ut som bittesmå snøkrystaller hadde lagt seg på huden hennes. Selv om hun hadde den lyseste huden i hele landet, hadde ingen så mørkt hår som henne. Det var like sort som asken og glødet som ilden. Denne jenta het snøhvit, og var landets vakreste, og ikke minst prinsessen i landet.

Nye former for kommunikasjon- bare bra?

 

Positivt eller negativt? Det er spørsmålet. For alle er Kommunikasjon utrolig viktig, uansett hvem man er, eller hvor man er.  Måten vi kommuniserer på har forandret seg veldig . Det er vel ikke akkurat noe problem for oss i dag å få kommunisert med andre uansett hvor du er. Vi går ikke lengre hjem til personen og ringer på,  for å spørre om å finne på noe, når bruker vi mobilen eller dataen. Alt som skal til er noen tastetrykk så sparer vi bena for den lille turen. Alle kan legge ut ting på nettet, tekster, videoer, bilder eller annet.

Denne utviklingen med at vi har nye måter å kommunisere på er det positivt eller negativt. Man har i hvert fall masse ansvar for det man legger ut. Man må være kritisk og veldig ansvarlig for det å legge ut ting, bla bilder av andre eks.

Hadde jeg vært en forfatter ville jeg bare sett positivt på det å kunne legge ut små tekster så andre kunne sagt det de mener om det. Å få tilbakemelding for det man gjør, er jo egentlig bare positivt.  En som lager filmer eller en som tar bilder får vist hva de kan. Det som kan være negativt ved dette er at andre kan stjele det og bruke det som sitt eget. Det er folk som bruker andres arbeid som sitt eget.

Alle ungdom og oppover sitter på Facebook, Twitter, Instagram eller hva det skal være. Slik er samfunnet nå. Det blir postet bilder eller annet hele tiden. Det man legger ut blir aldri borte. Det blir liggende der i  det store edderkoppnettet. En av ulempene med å legge ut sånt som bilder er akkurat dette med at det ikke blir borte senere. Det gjelder å bare være litt forsiktig.

Ellers for min del er egentlig bare nye måter å kommunisere på bare positivt, det gjør helt klart livet en smule enklere.

Sjekke Facebook om det er trening, om det er noe som skjer på skolen eller bare rett og slett få tak i venner. Det er også en fin måte å holde kontakt med gamle venner på, hvis man  flytter eller reiser bort. Helt klart POSITIVT som bare det.

velkommen, dette er min skoleblogg.